Flere fra Svalbard...

Mitt land,
hvor flommen ødelegger...
hvordan kan jeg hjelpe dere?
Kan jeg besøke?
Kan jeg ta Makati under
mine vinger?
Kan Manila overleve,
mens jeg dveler med et
valg om å reise?
Jeg falt for deg
den gangen i 93´...
aldri vil jeg forlate deg
for min redsel
for å oppsøke...
Hvem bryr seg om en selv,
hvis jeg kan hjelpe deg...
mitt land...
mitt hjerte...

Dikt fra Svalbard...

Jeg har vært på Svalbard i helgen, og etter litt vin den ene kvelden, så klarte jeg jammen meg å rable ned noen ord, som dagen derpå var nokså uleselig:)

Men jeg skal forsøke å forfatte de litt mer sammenhengende:

Kjærligheten mellom to,
så uendelig...
så ubeskrivelig...
Lidenskapen som vokser,
hvor stor er den egentlig?
Hvor vakkert er det ikke,
når man kan se...
føle...
kjenne
spenningen...
At to individer elsker hverandre
overalt
på jord,
stiller likeverdig
sammen, side om side...
For å ta vare på hverandre
og seg selv...
Det handler om frihet,
evnen til å løfte hverandre
opp...
så langt man kommer
uten å dra hverandre ned...
Jeg elsker deg...
men jeg vet ikke om du har kommet
inn i livet mitt
enda...
Tiden vil vise...
Jeg venter på min likemann,
min atypiske A4-mot-strømmen...
Jeg venter på å bli overrasket...