"My morning glory..."

The reflection of your face
is what calms me,
in the morning when my
eyes glance out in
the dark.
The smell of you
pumps through me as I
lean over to touch you.
And as my hand finds
your cheek,
and I turn your face
towards me,
my lips are searching for the first
morning kiss.
This is what keeps me
going,
through the day.
And even though you are not awake,
I still whisper:“I love you”…

And with this I give you;
a reflection of my morning glory.

"Unbareable fear..."

My fear of not seing you again,
is what I dread the most.
My worries that I´ll never be
able to touch you
any more,
is more than I can bare.
Not feeling the tenderness
of your kiss,
not smelling the scent
of you,
not feeling your hand reaching out
for mine,
as we sleep…

But as the days go by,
time slowly drifts away…
until it´s too late
to tell you
that I want to go back.

That I´m still here, lying next to you,
holding your hand…
in my dreams…

"Re-writing the end..."

Our life is like an open book
not knowing the next page...
We can never erase them,
but lift them to another stage.

Everyone knows our story,
they’ve read the pages through..
waiting for the last ones,
that will make the story true.

What are we afraid of?
Could we ever go back…
Our lyrics keep on bouncing
towards something we both lack.

The lines are not invisible.
We can write a different end,
It´s finally up to us to admit,
that we are holding the pen.

"Hvordan kan JEG...?"

Hvilke forutsetninger har
JEG,
som med dyster bakgrunn
ikke vet livets magi?
Hvordan kan
JEG,
vite all verdens svar,
uten å ha levd gjennom
spørsmålene?
Hvordan kan
JEG,
tro at min oppskrift
er den beste?
Når jeg ikke har ingrediensene...
Jeg vet kun svarene fra mine ytre
observasjoner.
Slik har jeg lært
og tolket.
Lagt sammen hver ingrediens
for å finne de rette
svar.
Min refleksjon,
når mitt indre trekker ut,
når jeg beskuer
de som ikke vet.
Min ytre personlighet
former sine svar
ubevisst, men taktisk
følsomt, men beskyttende.
Overfor hvem?
Meg selv?
Er det slik jeg jobber best?
Mitt ytre gir svar
til mitt indre?
Greit nok,
så lenge jeg spør oraklet...
og får de objektive
svar...

"Tilgi meg"

Tilgi meg for mine rop
når jeg vet de ikke er ment
for deg.
Tilgi meg for hver gang torden
braker løs,
og lyn skyter skudd
fra oven.
Hver gang det hagler
som besatt,
og hvert hagl treffer deg
uten skjold...
tilgi meg.
For hver gang du uten
forvarsel,
intetanende om det som
kommer,
blir truffet...
tilgi meg.

Uten sidestykke,
uten unnskyldninger.
For evig og alltid...
Tilgi meg for mitt andre "jeg"...
For bunnløs er jeg,
når min kjærlighet er din.
Jeg går aldri ut døren,
for så aldri å vende
tilbake...
Elsk mine motsetninger,
for slik er jeg...
dessverre...
Men jeg er bunnløs
og for evig din.
Tilgi meg.

"I en annen verden"

Ut av meg selv
ser jeg dere...
Hvilke liv,
hvilke mennesker...
Fra den ene til den andre.
Om dere bare visste
hva dere lærer meg
hver eneste dag.
Jeg forstår
at puslespillet må gå opp.

Begynnelsen...

Da var endelig bloggen oppe, og jeg sitter og river meg i håret fordi jeg ikke skjønner halvparten av alle gadgets som jeg har lyst til å få med på siden min:)

Bare det å få fram en tittel her, virket som dagens største problem, he he.

Men når jeg har slitt av mesteparten av både hår og tastatur, så kanskje det begynner å ligne noe etterhvert.

Snart blir det lagt inn linker til diktene mine, hjemmesiden min, og også mine interesseområder.

Da begynner jeg.....


Cecca...