"Hvordan kan JEG...?"

Hvilke forutsetninger har
JEG,
som med dyster bakgrunn
ikke vet livets magi?
Hvordan kan
JEG,
vite all verdens svar,
uten å ha levd gjennom
spørsmålene?
Hvordan kan
JEG,
tro at min oppskrift
er den beste?
Når jeg ikke har ingrediensene...
Jeg vet kun svarene fra mine ytre
observasjoner.
Slik har jeg lært
og tolket.
Lagt sammen hver ingrediens
for å finne de rette
svar.
Min refleksjon,
når mitt indre trekker ut,
når jeg beskuer
de som ikke vet.
Min ytre personlighet
former sine svar
ubevisst, men taktisk
følsomt, men beskyttende.
Overfor hvem?
Meg selv?
Er det slik jeg jobber best?
Mitt ytre gir svar
til mitt indre?
Greit nok,
så lenge jeg spør oraklet...
og får de objektive
svar...