Vi kan aldri vare
tankene søker et svar,
tapt i din eksistens
spinner jeg videre på det
vi to har.
Hvordan kan jeg elske deg,
når vi aldri blir ett?
Er min visshet min tilflukt
fra å berette,
det du allerede vet?
Jeg ville gitt deg alt jeg har,
alt jeg kan tilby av meg,
min bunnløse kjærlighet
og evig din,
så lenge jeg får deg.
Min kjære,
vi vet hvor det ender her,
det har vi alltid visst,
realisme eller ikke,
kald eller varm,
det er jeg som taper til sist...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar