Jeg vet at vi aldri vil vare
bare tanken på deg så fin...
Derfor er ordene så harde,
å erkjenne at du aldri blir min.
Å distansere seg er nok det aller beste,
kun holde seg til svart og hvitt.
Jeg er født realist på det meste,
men her så jeg gråsonen litt.
Dette har jeg jo visst hele tida,
ingen løfter og ord.
Jeg valgte selv å sitte på sida,
selv om risikoen ble stor.
Jeg nyter å være et bånd med deg,
selv om det brytes en gang.
Da vil det alltid glede meg,
når jeg minnes en kjærlighetssang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar